VO: Today we have lost a dear, close friend, and that far too soon. He was one that few of us ever met but one who meant something to us all.

The last time I saw him was on one of the autumn’s most beautiful days last year. He was out in the woods on his own, picking berries as he loved to. He was a zealous berry-picker, a tremendous hunter and a true friend of nature. A lonely soul, who kept pretty much to himself. Not just because that’s what he preferred but also, as time passed, because society wanted it that way.

Many years ago, he was much more popular. He was an important element in Norwegian cultural life, the inspiration of countless songs and stories. Back then, most people hailed him as a national treasure. Sadly, this wasn’t to last.

For he was a predator, and in lean times his instincts would wake into life. He could become reckless, violent, cold-blooded even. He took lives without hesitation, targeting those weaker than himself. Not because he got any pleasure from it, but because that was the world he knew. It was his role in the ecosystem and in nature at large, where he was a the top of the food chain.

Despite this, he always remained popular with children. Adults, however, became his enemies and before long he got death threats as a consequence of his actions. And the political decisions that little by little deprived him of his freedom. He was no longer permitted to move around freely and should he leave his territory there would a price on his head.

But those of us who knew you, know what you were really like: A shy, peaceful teddy who wanted most of all to pick berries and go for long walks in the woods and forests. And then find a cosy, warm den of a winter where you could shut out the rest of the world and sleep as long as you wanted. How your family are now to survive, we don’t know. Only time will tell.

Yet another symbol of Norway has left us. One of the last remaining wild bears in Norway is dead, and if things continue in the same way, soon we’ll have nothing but the songs and stories left.

Those of us at WWF – the World Wildlife Fund – will do everything we can to stop this happening. We work relentlessly, every day, so that the predators which have an important, natural place in the ecosystem can continue to live freely. But we need your help, so that illegal hunting and politicians’ unreasonable demands as to numbers do not persist. Sign up as a predator sponsor at wwf.no and join in the important work that’s being done to save the last endangered predators in Norway.

Thank you.

I dag har vi mistet en kjent og kjær venn, og det så altfor tidlig. En de færreste av oss fikk møte, men som alle hadde et forhold til.

Sist gang jeg så Bjørn var i fjor, på en av høstens vakreste dager. Han gikk alene i skogen og plukket bær, slik han elsket å gjøre. Han var en iherdig bærplukker, en rivende god jeger og en naturens venn. Men han var også en ensom sjel som holdt seg mye alene. Ikke bare fordi han trivdes best slik, men også fordi samfunnet etter hvert ville det sånn.

For mange år siden var han derimot langt mer populær. Han var en viktig del av det norske kulturlivet, og ble inspirasjon til mange sanger og historier. De fleste bejublet han den gang som en nasjonal skatt. Men det skulle ikke vare.

For han var et rovdyr, og i magre tider våknet instinktene til live. Det hendte at han ble skjødesløs, voldelig og kaldblodig. Han tok liv uten at det gnagdepå samvittigheten. Og han gikk etter de som var svakere enn seg selv. Ikke fordi han tok glede av det, men fordi det var den verdenen han kjente. Det var hans rolle i økosystemet og i naturen, der han var på toppen av næringskjeden.

Til tross for dette, forble han alltid populær hos barna. Men de voksne ble redde, og etter hvert kom drapstruslene som følge av hans handlinger. Og politiske beslutninger som litt etter litt berøvet han for friheten. Han fikk ikke lenger lov til å ferdes fritt, og det ble fort løsnet skudd dersom han forlot sitt territorium.

Men vi som kjente deg, kjære Bjørn, vet hvordan du egentlig var. En fredelig og sky bamse som helst ville plukke bær, og gå lange turer i skog og mark. Og på vinterstid finne deg et varmt og lunt hi der du kunne stenge verden ute og sove så lenge du ville. Hvordan dine nærmeste nå skal overleve vet vi ikke. Det vil tiden vise.

Nok et symbol på Norge har forlatt oss. En av de siste viltlevende bjørnene i Norge er død, og forsetter det slik er det snart bare sangene og historiene vi har igjen.

Vi i WWF - Verdens Naturfond, skal gjøre alt vi kan for å hindre dette. Vi jobber iherdig, hver eneste dag, for at rovdyrene som har en viktig og naturlig plass i økosystemet får fortsette å leve vilt i naturen. Men vi trenger din hjelp, slik at ulovlig jakt og politikernes urimelige bestandskrav ikke fortsetter. Meld deg som rovdyrfadder på wwf.no og ta del i det viktige arbeidet som gjøres for å redde de siste utrydningstruede rovdyrene i Norge.

Takk